De siste 4 ukene har vi møtt mer motgang i birøkten enn hele det første året som birøktere tilsammen. Siste helgen i mai oppdaget vi at den ene kuben var dronningløs. Om dronningen var kverket under svermekontrollen 28.mai eller om det var av andre årsaker, vet vi ikke. Vi tok ut en yngeltavle fra den andre kuben og larvet om i 19 cellekopper i avlsramme. Et tålmodighetsarbeid, men veldig spennende!
Dette var rett etter vi hadde hatt kurs i omlarving, så timingen kunne ikke vært bedre sånn sett. Bare synd at det var dronningen i den roligste kuben som var krepert. Samtidig med at avlsrammen ble satt inn, delte vi den dronningløse kuben i to og satte yngeltavlen inn i det "nye" bifolket. Her håpet vi på at biene her selv skulle ordne opp med nødcellebygging, en slags reserveløsning til avlsprosjektet.
3.juni var vi tilbake, optimistiske med tanke på avlsrammen med alle de flotte larvene i. Men dette skulle vise seg å være helvetesdagen. Kuben var angrepet av kalkyngel (soppinfeksjon som skyldes for kaldt og fuktig inneklima i kuben) og alle cellene i avlsrammen var tørket ut.
Ingen fersk yngel i noen av kubene, den dronningen som fortsatt levde hadde gått tørr! Heldigvis fant vi nødceller i begge de to dronningløse bifolkene, den ene så ut til å være krøpet. Så her er håpet naturlig dronningfornying.
Årsaken til kalkyngel og påfølgende mislykket dronningavl er nok at vi var for optimistiske i midten av mai, og satte på en heltavle med ferdigbyggete tavler fra i fjor høst. Det ble for lite bier og for mye plass, og etter 17.mai hadde vi flere frostnetter. I det hele tatt har vårværet vært uvanlig kaldt, og trekket elendig.
I dag har vi satt på plass en nyinnkjøpt avlet dronning, hun bærer navnet dronnng Sissel Victoria Arboretia. Bildet viser den nye dronningen før innføring i krypeburet. Foreløpig skal hun få et par dager i buret før hun får spise seg ut til sitt nye bifolk. De må venne seg til hverandre, ellers blir nydronningen behandlet som en inntrenger og drept.
Sissel Victoria Arboretia er helt sikkert befruktet, hun har vært på avlsstasjonen i Samnanger og lekt seg med dronegutter i noen uker. Men våre egne nøddronninger er kanskje møyer fremdeles, det har knapt nok vært varme nok til parring her i området. Ikke har vi funnet dem heller, før de er parret er de ikke så lett å skille fra arbeidersøstrene sine. Så vi risikerer at bistyrken går kraftig ned i sommer om det ikke snart blir parrevær.
Et par goder er det likvel med dronningdød og yngeldød som vi nå har opplevd, er at vi får ganske brukbart med vårhonning i kubene, det er jo ingen yngel som skal fôres. Et annet gode er at svermetrangen er totalt fraværende. Dronningen var i sitt fjerde leveår og skulle uansett byttes ut. Ulempen er lavere bistyrke og sannsynligvis dårlig resultat under lyngtrekket på sensommeren. Den tid den sorg. Hovedoppgaven nå blir å få igang yngelproduksjonen igjen, slik at de tre bifolkene blir sterke nok til innvintringen.
Neste økt i bigården blir høsting av masse deilig vårhonning. Nå er det nemlig slutt på fjorårets produkter, så unger og venner tørster etter ferske varer..