Det har vært knallvarmt siden St.Hans og bifolkene våre summer fornøyd. Ingen tvil om at 20+ er ideell arbeidstemperatur der i gården. Mens vi andre svetter og stønner på solvarme kontorer, har bifolket jobbet overtid og doble skift og oppsøkt trekkplanter over hele Hjellestadhalvøyen. Vi har vært heldige og fått se dem jobbe på kløveren i plenen her, plenklipperen har fått hvile en stund så hvitkløveren fikk boltre seg fritt. Ingen tvil om at bidamene våre kan jobbben sin! Nå er kløveren avblomstret dessverre, og stuttorven måtte fram for å få ned det knehøye gresset. I varmen tørket gresset fort, men hva skal vi med høy når husdyrene våre bare vil ha søtsaker? I går kveld gikk vi gjennom kubene på jakt etter ferdige honningtavler. Massevis av honning i skattekassene, men ikke mye av dette var forseglet ennå. Likevel tok vi sjansen på å høste 4 tavler. På bildet ser vi biene jobbe på en av tavlene. I cellene med hvit forsegling er honningen ferdig tørket, i de åpne cellene ser vi blank honning og innimellom noen få pollenceller. Biene sitter og vifter honningen tørr før de forsegler. Men vi klarte ikke vente til tavlene var helt ferdige, og høstet noen tavler der bare halvparten av cellene var forseglet. Refraktometeret måtte frem når tavlene var vel i hus, for honningen kan ikke foredles videre før den har et vanninnhold på under 20%. Våt honning vil nemlig gjære! Så bidamene vet hva de gjør når de tørker honningen. Heldigvis lå tre av tavlene godt under 20% H2O, den ene litt over, så slynger vi dem sammen får vi nok under 20% i snitt. Likevel setter vi tavlene til tørk i sommerheten noen dager, for det nytter ikke å tørke den etter slyninging. Imens tar vi siste finpussen på slyngeutstyret. Vi har fått tak i de delene vi manglet til det gamle utstyret, så nå er det rett før alt er strøkent.
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.