Bipolos

Nye stempel fra Notodden Trykk, og villeplehonningen er kommet på glass

Fant noen fine fonter på nettet, og tegnet en bie i photoshop, og sendte til Notodden Trykk og reklame. De lager kjempefine og billige stempel.  Denne gangen ble det tre stempel: "Et Vilmoprodukt", "Honning" og den lille bia. Tenkte å bruke dem til å stæsje honningglassene  blant annet. Og her ser dere resultatet.

;

Som dere ser er det litt vokspartikler i honningen. Bukte bøttesil fra honningsentralen. Skal kjøpe nylonstrømpebukser og legge oppi neste gang. Det har vi hørt at skal være så bra. Honningen ble laget på tavler satt i kuben 17. mai, og høstet 23. mai.  Flinke bier.

Restaurering

Det meste av de to siste helgene er gått med til restuarering av det gamle foredlingsutstyret. Nå er både honningløsneren, honningslyngen og de gamle halvkassene ferdig til bruk. Rammene til halvkassene er blitt kokte, tørket og pusset og har fått på ny streng. Har du rette verktøyet (bildet under) er dette en kosejobb. Nå mangler det bare et par malingstrøk og innsmelting av byggevoks.

Sist helg var det honningslyngen som ble pusset opp, og denne helgen stod honningløsneren for tur. I tillegg har biene blitt fôret med tørrsukker og dronningceller fjernet. Endel honning i skattekassene allerede, men ingen fulle forseglede tavler. Bildet øverst viser honningløsneren i all sin skrud, rengjort og malt med Hammerlite. Bildet under viser honningslyngen under uttesting. Ikke helt klar til bruk, den skal rengjøres og males opp den også, og noen smådeler skal skiftes ut. Men den nye drivreimen ble prøvd ut og testtavler satt i rotasjon. Herlig! Snart skal det høstes deilig honning her på bruket!

Motorpuss

Det utrangerte foredlingsutstyret vi fikk tak i pinsehelgen trengte en oppjustering. Motorvask, skraping og rensing, samt et nytt strøk med Hammerlite gjorde susen for motoren til honningløsneren. Orginalutgaven er å finne under Griseflaks tidligere i bloggen. En veldig god nyhet vi fikk fra det lokale mattilsynet her forleden, er at hytten vår kan godkjennes som slyngerom. Da slipper vi å dra de fulle honningtavlene lange veier for løsning, slynging, siling og fylling av glass. Forutsetningen er at vi fyller kravene i hygieneforskriften ved at vi tar en nedvask før foredlingsøkten starter, ikke har dyr i huset, har god håndhygiene og sender inn mattilsynets meldeskjema i utfylt stand. Og hva er vel lettere å holde rent enn en strøken, nymalt elektromotor?

Drikkeautomat

14 dager uten nedbør er sjelden kost på Hjellestad. Det gir skog- og lyngbrannfare og tørste bier. Men biene har en lei tendens til å drukne om man setter frem vann i en skål. Bildet viser en grei løsning på problemet, en lokalt utviklet drikkeautomat. Nederst et lite aluminiumsbrett fylt med småstein. Her helte vi på noen cm vann til det såvidt tøt frem mellom steinene. Vannflasken som er satt opp ned skal sørge for påfyll hvis vannstanden blir for lav. Og stativet er en utskåret jordbærkasse.

Dronningavl

I kveld har vi vært på nybegynnerkurset og lært om dronningavl. En av kurslederne hadde fått oppringning fra en fortvilet huseier som hadde fått nye leieboere, en liten sverm hadde flyttet inn i takkonstruksjonen etter å ha svermet en stund foran gavlvinduet. Kurslederen hadde beleilig nok fått med seg sin tømrermann, åpnet taket og jaget svermen inn i en pappkasse som var medbragt på kurset. Vi fikk opplæring i hvordan en slik fangst kan jages inn en ny og ledig kube, samtidig som man sørger for å merke dronningen i svermen. På bildet ovenfor ser vi den nymerkede dronningen.

For sammenlikningens skyld, en nyklekket uparret umerket dronning. Denne skal avgårde til parrestasjonen om en ukes tid. Blir temperaturen over 20 grader blir det ubeskyttet sex med et utall avlsdroner (det gjelder å ta seg ut, dronningen parrer seg bare en gang) og deretter forhåpentligvis en lang og produktiv regjeringstid.

Her har vi en moden dronningcelle, denne er ganske krypeferdig. Plebeierne eller pleiebiene sitter bare og venter. Når den nye dronningen kryper, blir det sverming om man ikke følger godt med. Da er det bedre å dele bifolket for å forhindre sverming (som både kan være plagsomt for naboene og svekker bifolket) og vips, så har man to kuber i stedet for en.

Kveld i kuben

Mens kveldsol fagert smiler, roer biene seg i kuben. Bare i den ene kuben er det litt aktivitet i hjørnet mot nordøst. Ikke godt å si hva de driver med, i den andre kuben hadde de klumpet seg for kvelden. Kanskje var det bare at solen fortsatt skinte på denne kuben, og at de derfor ikke helt hadde tatt kvelden. Eller er de b-bier?

 

Buster. Nymalt og operativ.

Den prektige trillebåra som min(Olli) far, laget til meg er nå nymalt og i full jobb i bigården. Vi har satt ned to påler ved hver kube, og de fungerer som bein på Trilla. Slik får vi en mobil arbeidsbenk i bigården i tillegg til det andre den kan. Veldig smart opplegg som vi er veldig fornøyd med.

Griseflaks

I dag har vi hatt griseflaks. Etter å ha fisket etter gammelt utstyr hos en kamerat, fikk vi endelig napp på det utrangerte foredlingsutstyret til svigerfaren hans, som gav seg med bier for noen år siden etter å ha blitt dement. Og det var ikke småtterier vi fikk overta: Elektrisk og manuell honningløsner, elektrisk slynge, forkasser, siler, honningrører til å montere på drillen samt et assortert utvalg med noe tilårskomment kubematriell. Og bare en times kjøretur hver vei, her benyttet vi anledningen til å kjøre hele Sotra på langs fra sør til nord inkludert en tur med det levende kulturminnet Fjordgar som trafikkerer fergestrekningen mellom Hjellestad, Bjelkarøy, Lerøy og Klokkarvik i Sund kommune. Vi rakk også å studere den nye kirken i Sund som ble reist etter en av "Grevens" påsatte kirkebranner i Bergensområdet, kirken er utstyrt med vakre glassmalerier av Thomas Hestwold. Og det beste av alt: Bortsett fra fergebillett og bensinutgifter betalte vi ikke en krone for utstyret. Vi har fått tak i alt vi manglet til å starte foredlingen i sommer og utstyr til å innvintre bigården, samt kanskje utvide med en kube i løpet av sesongen. Nytt ville utstyret ha kostet oss minst tyve av de største lappene fra Norges bank. Kan man som nybegynner i birøkt ha mere flaks?

Mye godt arbeid i gamle motorer. Motorene til slyngen og løsneren. 

 

 

Nest siste etappe av transporten gikk med Askeladden. Nytt og gammelt i skjønn forening. Så gjenstod det bare noen hundre meter oppoverbakke. Ikke noe problem når motivasjonen er på topp.