Bipolos

Merkevarebygging

Siden vi har planer og avtaler med etablerte fetevareetablissement, må honningen ha særpreg, og produktene må være ditto presentert. Vi jobber med saken...

Fint høstvær og fryd i bigården.

Jobben er nesten gjort, bare taket mangler.

Taket på plass på begge kubene, og vi kan rydde å gå hjem fra en fantastisk dag i bigården.

Høstarbeid.

Siden det forrige helg var meldt flere dager på rad med godt vær, bestemte vi oss for å begynne innvintringen. Og sammen med oss var Hjertrud, 10 år. Veldig flink, rolig og ivrig. Hun tok masse fantastiske bilder. Både av oss når vi jobbet, og av biene. Det lover virkelig godt for rekrutteringen i denne familien. Vi laget 16 kilo sukkerblanding til hver kube, og tok sirupen med oss ut til kubene mens den var varm. Som dere ser brukte vi honningbøtter fra Honningsentralen. Veldig greie til formålet, med sine tette lokk.

Verdens søteste birøkter, med ansvar for røykpuster og fotografering.Oppgaver som ble utført med stor suksess.

Det er mye bier, og vi var spente på hvordan vi skulle få presset dem ned i en kasse. Siden vi har ganske rolige og snille bier, brukte vi ikke bitømmer. Det gikk helt fint med "dunking" og kost. Men det tok tid. MASSE bier.

Vi gikk gjennom alle tavlene og flyttet ned alle tavler med yngel, og det var en del av dem ennå. Resten av tavlene i nederste kassen ble erstattet med helt nye tavler.

Etter vi hadde fått presset mesteparten av biene ned i nederste kasse, plasserte vi fôrkarene oppå og fylte på med 16 kg sukkerlake. Da er det fint å være to, og ha egen fotograf...

Tavlehonning i udde biter!

Men hva skal vi gjøre med dette? En hel kilo fatisk. Putte det i en nylonstrømpe og skvise? Fruktpresse har vi ikke. Syltepress har vi, men den bruker vi til rull, dessuten er den nok ikke krftig nok. Den er nå ellers en antikvitet det vill være synd å ødelegge. Gode råd, noen?

Tavlehonning

 Først skar vi tavlene løs fra strengene, så brukte vi en gammel kjeksutstikker til å skjære ut akkurat passe runde stykker til glassene. Vi hadde en liten panne med vann på en kokeplate som vi varmet kjeksformen i mellom hver tredje tavlebit vi trykket ut. Måtte tørke den met et rent håndkle  hver gang den kom fra vannbadet.  Det gikk uansett greit og de to tavlene ble til 48 små "öronburkar" med hvite lokk. Tilslutt fylte vi på i glassene med honning opp til kanten. Merkelapper kommer senere, og undertiden må de i fryseren.

 

 

 

 

Mer honningarbeid.

Etter ny og grundig rengjøring av slyngen og ditto klargjøring av kjøkken, var vi igang igjen.  Vi slynget sju av de ni tavlene med sommerhonning vi høstet for to dager siden. de to siste tavlene var så lyse og fine at de besluttet vi å lage tavlehonning av.  Veg føste forsøk ble det et skikkelig lurveleven i slyngen. Etter en rask inspeksjon fant vi årsaken: en av tavlene hadde disse metallknottene nederst på rammen. Denne knotten var det som laget ubalanse under rotasjonen. Knotten ble fjernet, og tavlen saatt i slyngen igjen, og så gikk den silkefint. Disse knottene lager bare krøll, både i kassene, og nå også i slyngen, etter min forstand. Men nå vet vi det.

 Familiens beste skreller i aksjon. Tet blir omtrent ikke honning på voksskrellet når Torstein står for skrellingen.

 Honningen fra forrigens slynging. Vi bestemte oss for å tappe alt unntatt to og en halv kilo urørt på glass, og har satt dem i frysen uten merkelapper. Den setter vi på etterhvert som vi tar glassene ut. Vi har bare merket eskene med sommerhonning, høstetid, slyngetid og frysetid. Vi synes honningen er best når den er flytende, derfor gjør vi det sånn. Vi har brukt små glass, sånn at honningen blir brukt før den krystalliserer, og så merker vi glassene med: "oppbevares i kjøleskap". Resten av honningen rører vi litt i hver dag, ca 10 minutt.

Tri-BI-ute

Det har ikke gått upåaktet hen i mediea eller hos massene at "King of pop" har opptrådt for siste gang. Ei heller i birøkterkretser ...

Endelig honning i slyngen

Vi har endelig fått slynget honning. I overskyet vær søndag formiddag fikk vi høstet 4 nye tavler i tillegg til de vi høstet forrige helg, vanninnholdet ble målt til rundt 18 prosent, og alt i alt hadde vi hele 8 tavler klare for slynging. Dermed var det klart for å innvie den restaurerte slyngen. Men først måtte kjøkkenet gjennom en grundig nedvask, for mattilsynet godtar ikke at honningstell og annen matlaging skjer side om side. Og for et herlig syn å se den gyldne sommerhonningen strømme ut av tapperøret, gjennom silen og ned i honningspannet. Mandag måtte vi kjøpe digital badevekt for å sjekke resultatet, og tro det eller ei: Den stoppet på 13.2 kg. Trekker vi fra vekten av spannet, er vi på rundt 12.8 kg, eller 1,6 kg pr. tavle. Og enda er ikke lyngtrekket startet.. Vel, nå får vi en uke med 8-10 minutter daglig omrøring av honningen for å sikre finkrystallisering, ellers vil honningen kunne grovkrystallisere seg etter 4-8 uker, og da må den varmes opp i vannbad til 40-50 grader for å løse opp krystallene. Ja, for ingen liker vel honning som knaser?Alternativ til omrøring kan være å fryse honningen ned, men det må vel kunne kalles sløsing med plassen i frysen og strømmen fra norske fossefall? Så, en uke med daglig røring, og så kan bidronningen her på bruket få den gyldne massen på glass og sette på etiketter. Gjett om vi gleder oss!

Strøken slynge

Så er honningslyngen ferdig oppusset og klar til bruk. Det ble rød Hammerite maling denne gang siden dette ser ut til å ha vært originalfargen på de malte delene av slyngen. Nye gummisko skal sikre stabilitet når tavlene settes i rotasjon, ny pakning på stengeklaffen og ny drivreim er på plass.  Dessuten er  alle bevegelige deler smurt opp med mattilsyn-godkjent fett. Vi gleder oss til å prøve den på de fire tavlene vi høstet sist helg, de har stått og tørket en uke nå og er sikkert klare for slynging. Men først må vi en tur i bigården og sjekke om det er flere tavler med sommerhonning klare til høsting.

Høysommer

Det har vært knallvarmt siden St.Hans og bifolkene våre summer fornøyd. Ingen tvil om at 20+ er ideell arbeidstemperatur der i gården. Mens vi andre svetter og stønner på solvarme kontorer, har bifolket jobbet overtid og doble skift og oppsøkt trekkplanter over hele Hjellestadhalvøyen. Vi har vært heldige og fått se dem jobbe på kløveren i plenen her, plenklipperen har fått hvile en stund så hvitkløveren fikk boltre seg fritt. Ingen tvil om at bidamene våre kan jobbben sin! Nå er kløveren avblomstret dessverre, og stuttorven måtte fram for å få ned det knehøye gresset. I varmen tørket gresset fort, men hva skal vi med høy når husdyrene våre bare vil ha søtsaker? I går kveld gikk vi gjennom kubene på jakt etter ferdige honningtavler. Massevis av honning i skattekassene, men ikke mye av dette var forseglet ennå. Likevel tok vi sjansen på å høste 4 tavler. På bildet ser vi biene jobbe på en av tavlene. I cellene med hvit forsegling er honningen ferdig tørket, i de åpne cellene ser vi blank honning og innimellom noen få pollenceller. Biene sitter og vifter honningen tørr før de forsegler. Men vi klarte ikke vente til tavlene var helt ferdige, og høstet noen tavler der bare halvparten av cellene var forseglet. Refraktometeret måtte frem når tavlene var vel i hus, for honningen kan ikke foredles videre før den har et vanninnhold på under 20%. Våt honning vil nemlig gjære! Så bidamene vet hva de gjør når de tørker honningen. Heldigvis lå tre av tavlene godt under 20% H2O, den ene litt over, så slynger vi dem sammen får vi nok under 20% i snitt. Likevel setter vi tavlene til tørk i sommerheten noen dager, for det nytter ikke å tørke den etter slyninging. Imens tar vi siste finpussen på slyngeutstyret. Vi har fått tak i de delene vi manglet til det gamle utstyret, så nå er det rett før alt er strøkent.